Oppgave 1.
Kommunikasjon.Kommunikasjon er noe som skjer på utallig mange forskjellige måter mellom mennesker. Mange tenker nok ikke over på hvor mange forskjellige måter de egentlig kommuniserer på, for det er ikke bare det å snakke som er å kommunisere. Selvfølgelig er muntlig snakk en måte og kommunisere på, og det er kanskje det de fleste tenker på når det er snakk om kommunikasjon. Det å snakke sammen i en samtale er kommunikasjon, men det er også mye mer som spiller inn når en kommuniserer. Det som da ikke så mange tenker over er at vi mennesker faktisk kommuniserer i alt vi gjør. Uansett hva vi gjør vil det være en form for kommunikasjon.
Kommunikasjon er altså så mye mer enn bare snakk, vi kommuniserer også med alt annet vi har rund oss og på oss. Klærne vi bruker er en form for kommunikasjon, det samme gjelder hva vi liker, hvilke hobbyer vi har, hvordan vi uttrykker oss, kroppsspråket vi bruker, hvor vi bor og hvordan vi bor, mimikken vår og hvilke meninger vi har. Og dette er bare noe av det vi både bevisst og kanskje ofte ubevisst kommuniserer med. Det er alt dette som utgjør vår identitet, det beskriver hvordan vi som menneske er, og det er den kommunikasjonen vi da sender videre til de menneskene vi har rundt oss. Og det er som Øyvind Dahl skriver i boka møte mellom mennesker at avsenderen som er oss selv kan bare formidle tegn og meldinger som mottakeren selv må tolke eller tyde dvs. tilskrive seg en mening om hva de da synes om den kommunikasjonen som avsenderen sender (Dahl.2008). Dette tilsier også at mottakeren ofte kan misoppfatte eller feiltolke den kommunikasjonen som du sender ut. Kanskje oppfattes du på en helt annen måte enn hva du selv hadde tenkt til å begynne med, derfor kan det ofte være en god ting hvis man til en viss grad har litt forståelse av alle de nonverbale uttrykksmåtene vi sprer rundt oss. På den måten vil vi lettere kunne lære oss å gi rette inntrykk av hvem vi er, og hvordan vi formidler oss selv. Vi kan også da gi et klarere utrykk hvis det er noe spesielt vi vil fremheve med oss selv eller noe vi har en sterk mening om.
Måten vi kommuniserer på viser hvem vi er, det fremhever vår personlighet og identitet, men kan også fremme vår kultur. Ofte går identiteten vår sammen med kulturen vi har og vi viser noe av hvordan kultur vi har. Måten vi da kommuniserer på blir kulturell og viser for eksempel hva vi står for. Et eksempel på dette kan være fotballsupportere. De som er medlemmer av supporterklubben til et fotballag, utrykker seg ofte på en veldig klar måte ved å bruke supporterutstyr. Det er både jakker, gensere, skjerf, skjorter, hatter og kanskje flagg de da bruker for å vise at de støtter klubben sin. I tillegg til dette er de ofte høylytte på kampene og roper og skriker eller synger støttende sanger til laget. Dette viser veldig klart hvordan mennesker tydelig får frem kommunikasjon på en kulturell måte. På en måte kommuniserer de med det de har på seg og det de gjør, og på en annen side tar de del av en fotball kultur og fremmer at de er en del av denne kulturen med både verbale og nonverbale uttrykksmåter.
Det er ikke slik at alle måte vi kommuniserer på er tilfeldig, mye påvirkes også av omgivelsene våre og også landet og kulturen vi er født inn i. de aller fleste tilpasser seg den kulturen som de er født inn i, og dette er sammen med påvirkningen fra de vi har rundt oss med på og uttrykke hvem vi er. mange blir påvirket mye av de menneskene som de er sammen med ofte, som venner, familie, og kanskje arbeidskollegaer. Dette kan føre til at du for eksempel kan bli dratt i en spesiell retning som du synes er spennende og vil utforske. Hvis du finner ut at det er noe som passer for deg kan det fort vises på deg, og det vil kanskje vises på hvordan du kommuniserer. Et eksempel på en slik situasjon kan være hvis du velger og være en del av emo kulturen, og for eksempel bruker mørke klær, har mørkt hår og hører på en spesiell type musikk. I dette tilfelle vil din nonverbale uttrykksmåte på en sterk måte være med på å skape en kommunikasjon hvor andre da sannsynligvis tydelig vil oppfatte og se at du er en del av emo miljøet. (wikipedia.org)
Oppgave 2.
Russetid, ungdom og alkohol.
Vi har i forkant av denne heldagsprøven hatt en liten forberedelsestid hvor vi skulle jobbe litt med kommunikasjon og da samle inn datamateriale fra en autentisk kommunikasjonssituasjon. Situasjonen skulle helst være fra en ”live- situasjon” men kunne eventuelt være fra TV eller internett, men det skulle ikke være en dramatisert kommunikasjonssituasjon.
Jeg har i denne oppgaven tenk å fortelle om en ”live- situasjon” hvor to personer jeg kjenner godt diskuterte russetiden som starter snart. De to, vi kan kalle de Silje og Mia har to ganske forskjellige syn på russetiden og hvordan den burde feires. Situasjonen oppstod da vi var ute og gikk tur og vi begynte og diskutere at russetiden var rett rundt hjørnet og hva vi ville gjøre i denne tiden. Jeg tenkte at dette kunne være en bra situasjon og diskusjon og observere siden jeg vet at disse to personene har ganske ulikt syn når det kommer til festing, alkohol og også skolegang.
Situasjonen gikk i hovedsak ut på at de to diskuterte hvor mange russekrav de skulle gjøre, hvor mye de skulle feste og hvor mye de var villige til og gjøre uten at det skulle gå for mye ut over skolen disse ukene. Silje er ei flott jente som er veldig flink og målrettet på skolen, hun har mange mål videre i livet sitt og vil gjøre sitt beste for at vitnemålet skal se best mulig ut. Silje gleder seg enormt mye til russetiden, og tror det kommer til å bli veldig morsomt, uten at hun trenger og drikke masse alkohol flere ganger i uka for å få det morsomt. Hun mener at det godt går an å begrense seg litt med alkoholen og at vi ikke trenger og ta den helt ut. Silje sier også at hun heller ikke villig til å la russetiden gå ut over skolen. Hun har på forhånd sagt at hun ikke er interessert i å ha noe unødvendig fravær eller gjøre russekrav på skolen som kan skade noen av karakterene hennes. Det er når Silje sier dette at Mia kommer med en del motargumenter, for hun er ikke helt enig i Siljes meninger. Mia er også ei kjempeflott jente, som virkelig står for det hun mener, og er svært direkte. Hun tar ikke skolen like alvorlig som Silje uten at det er noe negativt, for hun er flink på skolen. Hun ble ganske satt ut av Siljes kommentarer til russetida, for hun hadde ganske så motsatte meninger i forhold til hva Silje hadde. Mia mente at når en først skal være russ, så skal man ta den helt ut og være ”vill og gal” i disse to ukene. Hun ser ingen problemer med å ha litt fravær fra skolen i denne tiden og er villig til å ofre litt for å ha det moro i russetiden. Hun hadde også et ganske annet syn på dette med alkohol. Hun syntes at vi burde drikke mye på alle festene som skulle være, og at det ikke gjorde noe hvis vi drakk alkohol noen av ukedagene også, selv om det var skole dagen derpå. Og når det kom til russekravene, så hadde Mia som mål og tørre og gjøre flest mulig av dem, utenom de som gikk litt for langt for de aller fleste.
Vi kan i denne situasjonen se at de to er uenige om en del ting angående russetiden. De er begge i samme situasjon når det kommer til skolegangen deres, og de er egentlig ganske like for utenom meningene deres om russetiden. Med at de er like mener jeg at de begge er del av den samme kulturen, det er ingen store kulturforskjeller. De har begge ca. samme økonomiske og kulturelle kapital og de liker mange av de samme tingene når det kommer til klær, sko, venner og noen av deres fritidsinteresser (Bourdieu s.35). Så kulturen er ikke et så veldig viktig moment for denne kommunikasjonen. Det som vikelig skiller de to er deres syn på alkohol, og det kom frem med både verbale og nonverbale utrykk hva de syntes om hverandres meninger.
Det som kanskje er litt spesielt med denne kommunikasjonssituasjonen er det at de har så ulikt syn på akkurat dette når de ellers er veldig lik. De er i samme vennegjeng, men det er dette som er motsetningen mellom dem. Det er dette som gjør at denne diskusjonen var spennende og tolke litt nærmere. Kommunikasjonen som skjedde mellom Silje og Mia kan vi sette inn i kulturfiltermodellen. Dette går ut på at et budskap eller den intenderte meningen går fra senderen og igjennom senderens kulturfilter, videre igjennom innbyrdes relasjoner hvor både verbale og nonverbale tegn blir tatt i bruk. Etter dette vil budskapet gå gjennom mottakerens kulturfilter og ende opp hos mottaker, som da tolker og analyserer budskapet på sin egen måte (Dahl.2008). Et eksempel på dette kan være når Silje sa noe som at ”jeg tror ikke jeg kommer til å drikke så mange dager i russetida, og i alle fall ikke i ukedagene, for jeg vil ikke gå rundt og være dårlig på skolen” denne setninga sa Silje på en veldig seriøst måte, men ble tolket på en litt annen måte av Mia. Først virket det som om at Mia trodde Silje sa dette på en ironisk måte og brukte verbale tegn som og si ”haha”, men når det gikk opp for henne at det ikke var ment slik ble det tatt i bruk mer nonverbale tegn som det at hun himlet med øynene og hevet øyenbrynene. Det virket som om de begge syntes at deres meninger var de beste og som om de ikke helt forsto den andres mening.
Det oppstod flere ganger i denne kommunikasjonen at det ble tatt i bruk nonverbale uttrykk mellom de to når de diskuterte. Til tider kunne det virke som om at Silje følte seg utilpass og så ned eller ikke sa noen ting til sitt forsvar. Dette var kanskje fordi Mia var ganske dirkete og syntes det nesten var teit at man ikke ville ta helt av når man først var russ. Det var nok også lett og føle et drikkepress når man hørte hvordan Mia snakket om russetida og alkohol. Hun brukte mange positive ord for å beskrive hvor morsomt det kom til å bli når vi skulle drikke og gjøre russekrav. Hun sa også ofte ting for å prøve å få Silje til å ville være med på alt som hun selv ville gjøre, for vi må ikke glemme at de to er ganske gode venner selv om de har litt forskjellige meninger. Mia brukte da setninger som ”kom igjen, du må være med på det, vi kommer til å ha det så morsomt” og ”husk, vi er bare russ en gang og da må vi ha det morsomt”. Selvfølgelig ville nok dette påvirke mange. Det virket også som at Silje ville prøve og ikke si imot og være så uenig med Mia, for hun ville nok ikke at Mia skulle synes at hun var kjedelig derfor bruke hun ofte bare korte nøytrale setninger for å ikke lage en diskusjon ut av det hele. Hun overså flere ganger bare en del av det som Mia sa, og sa heller at ”vi får se” og ”kanskje” når det var snakk om festing.
Konteksten rundt denne situasjonen var veldig fri, og det var ingenting rundt dem som tilsa at de måtte oppføre seg på en spesiell måte. Dette er kanskje grunnen til at de snakket slik som de gjorde, og det gjelder kanskje spesielt Mia som var veldig åpen og direkte i sin kommunikasjon. Siden denne situasjonen oppstod når vi var ute og ingen andre var rundt oss var det ingen hindringer for hva en kunne si uten at det påvirket det som var rundt oss. Hadde situasjonen vært annerledes og det for eksempel hadde vært i en stue hvor det satt foreldre og hørte på, ville nok hele situasjonen vært en annen. Så konteksten hadde nok noe å si for hvordan samtalen utviklet seg.
Jeg synes dette var en spennende kommunikasjonssituasjon og jeg vil si at situasjonen fikk meg til å se hvor ofte og tydelig både verbale og nonverbale uttrykk kan bli tatt i bruk i en diskusjon. Og hvor mye konteksten rundt kan ha og si for hvordan en samtale utvikler seg. Jeg føler også at det var et viktig punkt og se hvor ulike meninger to personer kan ha om en spesiell ting selv om de på andre måter er svært lik. Og helt til slutt så vil jeg si at jeg tror på ingen måte at noen av de to ikke respekterer hverandre. Jeg tror de har en gjensidig respekt for hverandre, og godtar at den andre har en annen mening enn de selv. Og dette er nok heller ikke noe som på noen måte vil gjøre at de kan bli uvenner, selv om jeg tror at de begge mener at de har de beste argumentene for hvordan en bør oppføre seg i russetiden.
Kilder:
Oppgave 1:
Dahl, Øyvind 2008: Møte mellom mennesker. Gyldendal Norsk Forlag AS
http://no.wikipedia.org/wiki/Emo Sist besøkt 8.12.08.
Oppgave 2:
Kommunikasjonssituasjonen er personlig innhenta
Dahl, Øyvind 2008: Møte mellom mennesker. Gyldendal Norsk Forlag AS
Bourdieu, Pierre 1995: Distinktsjonen. Pax forlag A/S, Oslo. (s.35)
