HELDAGSPRØVE I KOMMUNIKASJON OG KULTUR

Oppgave 1.

Kommunikasjon.

Kommunikasjon er noe som skjer på utallig mange forskjellige måter mellom mennesker. Mange tenker nok ikke over på hvor mange forskjellige måter de egentlig kommuniserer på, for det er ikke bare det å snakke som er å kommunisere. Selvfølgelig er muntlig snakk en måte og kommunisere på, og det er kanskje det de fleste tenker på når det er snakk om kommunikasjon. Det å snakke sammen i en samtale er kommunikasjon, men det er også mye mer som spiller inn når en kommuniserer. Det som da ikke så mange tenker over er at vi mennesker faktisk kommuniserer i alt vi gjør. Uansett hva vi gjør vil det være en form for kommunikasjon.

Kommunikasjon er altså så mye mer enn bare snakk, vi kommuniserer også med alt annet vi har rund oss og på oss. Klærne vi bruker er en form for kommunikasjon, det samme gjelder hva vi liker, hvilke hobbyer vi har, hvordan vi uttrykker oss, kroppsspråket vi bruker, hvor vi bor og hvordan vi bor, mimikken vår og hvilke meninger vi har. Og dette er bare noe av det vi både bevisst og kanskje ofte ubevisst kommuniserer med. Det er alt dette som utgjør vår identitet, det beskriver hvordan vi som menneske er, og det er den kommunikasjonen vi da sender videre til de menneskene vi har rundt oss. Og det er som Øyvind Dahl skriver i boka møte mellom mennesker at avsenderen som er oss selv kan bare formidle tegn og meldinger som mottakeren selv må tolke eller tyde dvs. tilskrive seg en mening om hva de da synes om den kommunikasjonen som avsenderen sender (Dahl.2008). Dette tilsier også at mottakeren ofte kan misoppfatte eller feiltolke den kommunikasjonen som du sender ut. Kanskje oppfattes du på en helt annen måte enn hva du selv hadde tenkt til å begynne med, derfor kan det ofte være en god ting hvis man til en viss grad har litt forståelse av alle de nonverbale uttrykksmåtene vi sprer rundt oss. På den måten vil vi lettere kunne lære oss å gi rette inntrykk av hvem vi er, og hvordan vi formidler oss selv. Vi kan også da gi et klarere utrykk hvis det er noe spesielt vi vil fremheve med oss selv eller noe vi har en sterk mening om.

Måten vi kommuniserer på viser hvem vi er, det fremhever vår personlighet og identitet, men kan også fremme vår kultur. Ofte går identiteten vår sammen med kulturen vi har og vi viser noe av hvordan kultur vi har. Måten vi da kommuniserer på blir kulturell og viser for eksempel hva vi står for. Et eksempel på dette kan være fotballsupportere. De som er medlemmer av supporterklubben til et fotballag, utrykker seg ofte på en veldig klar måte ved å bruke supporterutstyr. Det er både jakker, gensere, skjerf, skjorter, hatter og kanskje flagg de da bruker for å vise at de støtter klubben sin. I tillegg til dette er de ofte høylytte på kampene og roper og skriker eller synger støttende sanger til laget. Dette viser veldig klart hvordan mennesker tydelig får frem kommunikasjon på en kulturell måte. På en måte kommuniserer de med det de har på seg og det de gjør, og på en annen side tar de del av en fotball kultur og fremmer at de er en del av denne kulturen med både verbale og nonverbale uttrykksmåter.

Det er ikke slik at alle måte vi kommuniserer på er tilfeldig, mye påvirkes også av omgivelsene våre og også landet og kulturen vi er født inn i. de aller fleste tilpasser seg den kulturen som de er født inn i, og dette er sammen med påvirkningen fra de vi har rundt oss med på og uttrykke hvem vi er. mange blir påvirket mye av de menneskene som de er sammen med ofte, som venner, familie, og kanskje arbeidskollegaer. Dette kan føre til at du for eksempel kan bli dratt i en spesiell retning som du synes er spennende og vil utforske. Hvis du finner ut at det er noe som passer for deg kan det fort vises på deg, og det vil kanskje vises på hvordan du kommuniserer. Et eksempel på en slik situasjon kan være hvis du velger og være en del av emo kulturen, og for eksempel bruker mørke klær, har mørkt hår og hører på en spesiell type musikk. I dette tilfelle vil din nonverbale uttrykksmåte på en sterk måte være med på å skape en kommunikasjon hvor andre da sannsynligvis tydelig vil oppfatte og se at du er en del av emo miljøet. (wikipedia.org)


Oppgave 2.

Russetid, ungdom og alkohol.

Vi har i forkant av denne heldagsprøven hatt en liten forberedelsestid hvor vi skulle jobbe litt med kommunikasjon og da samle inn datamateriale fra en autentisk kommunikasjonssituasjon. Situasjonen skulle helst være fra en ”live- situasjon” men kunne eventuelt være fra TV eller internett, men det skulle ikke være en dramatisert kommunikasjonssituasjon.

Jeg har i denne oppgaven tenk å fortelle om en ”live- situasjon” hvor to personer jeg kjenner godt diskuterte russetiden som starter snart. De to, vi kan kalle de Silje og Mia har to ganske forskjellige syn på russetiden og hvordan den burde feires. Situasjonen oppstod da vi var ute og gikk tur og vi begynte og diskutere at russetiden var rett rundt hjørnet og hva vi ville gjøre i denne tiden. Jeg tenkte at dette kunne være en bra situasjon og diskusjon og observere siden jeg vet at disse to personene har ganske ulikt syn når det kommer til festing, alkohol og også skolegang.

Situasjonen gikk i hovedsak ut på at de to diskuterte hvor mange russekrav de skulle gjøre, hvor mye de skulle feste og hvor mye de var villige til og gjøre uten at det skulle gå for mye ut over skolen disse ukene. Silje er ei flott jente som er veldig flink og målrettet på skolen, hun har mange mål videre i livet sitt og vil gjøre sitt beste for at vitnemålet skal se best mulig ut. Silje gleder seg enormt mye til russetiden, og tror det kommer til å bli veldig morsomt, uten at hun trenger og drikke masse alkohol flere ganger i uka for å få det morsomt. Hun mener at det godt går an å begrense seg litt med alkoholen og at vi ikke trenger og ta den helt ut. Silje sier også at hun heller ikke villig til å la russetiden gå ut over skolen. Hun har på forhånd sagt at hun ikke er interessert i å ha noe unødvendig fravær eller gjøre russekrav på skolen som kan skade noen av karakterene hennes. Det er når Silje sier dette at Mia kommer med en del motargumenter, for hun er ikke helt enig i Siljes meninger. Mia er også ei kjempeflott jente, som virkelig står for det hun mener, og er svært direkte. Hun tar ikke skolen like alvorlig som Silje uten at det er noe negativt, for hun er flink på skolen. Hun ble ganske satt ut av Siljes kommentarer til russetida, for hun hadde ganske så motsatte meninger i forhold til hva Silje hadde. Mia mente at når en først skal være russ, så skal man ta den helt ut og være ”vill og gal” i disse to ukene. Hun ser ingen problemer med å ha litt fravær fra skolen i denne tiden og er villig til å ofre litt for å ha det moro i russetiden. Hun hadde også et ganske annet syn på dette med alkohol. Hun syntes at vi burde drikke mye på alle festene som skulle være, og at det ikke gjorde noe hvis vi drakk alkohol noen av ukedagene også, selv om det var skole dagen derpå. Og når det kom til russekravene, så hadde Mia som mål og tørre og gjøre flest mulig av dem, utenom de som gikk litt for langt for de aller fleste.

Vi kan i denne situasjonen se at de to er uenige om en del ting angående russetiden. De er begge i samme situasjon når det kommer til skolegangen deres, og de er egentlig ganske like for utenom meningene deres om russetiden. Med at de er like mener jeg at de begge er del av den samme kulturen, det er ingen store kulturforskjeller. De har begge ca. samme økonomiske og kulturelle kapital og de liker mange av de samme tingene når det kommer til klær, sko, venner og noen av deres fritidsinteresser (Bourdieu s.35). Så kulturen er ikke et så veldig viktig moment for denne kommunikasjonen. Det som vikelig skiller de to er deres syn på alkohol, og det kom frem med både verbale og nonverbale utrykk hva de syntes om hverandres meninger.

Det som kanskje er litt spesielt med denne kommunikasjonssituasjonen er det at de har så ulikt syn på akkurat dette når de ellers er veldig lik. De er i samme vennegjeng, men det er dette som er motsetningen mellom dem. Det er dette som gjør at denne diskusjonen var spennende og tolke litt nærmere. Kommunikasjonen som skjedde mellom Silje og Mia kan vi sette inn i kulturfiltermodellen. Dette går ut på at et budskap eller den intenderte meningen går fra senderen og igjennom senderens kulturfilter, videre igjennom innbyrdes relasjoner hvor både verbale og nonverbale tegn blir tatt i bruk. Etter dette vil budskapet gå gjennom mottakerens kulturfilter og ende opp hos mottaker, som da tolker og analyserer budskapet på sin egen måte (Dahl.2008). Et eksempel på dette kan være når Silje sa noe som at ”jeg tror ikke jeg kommer til å drikke så mange dager i russetida, og i alle fall ikke i ukedagene, for jeg vil ikke gå rundt og være dårlig på skolen” denne setninga sa Silje på en veldig seriøst måte, men ble tolket på en litt annen måte av Mia. Først virket det som om at Mia trodde Silje sa dette på en ironisk måte og brukte verbale tegn som og si ”haha”, men når det gikk opp for henne at det ikke var ment slik ble det tatt i bruk mer nonverbale tegn som det at hun himlet med øynene og hevet øyenbrynene. Det virket som om de begge syntes at deres meninger var de beste og som om de ikke helt forsto den andres mening.

Det oppstod flere ganger i denne kommunikasjonen at det ble tatt i bruk nonverbale uttrykk mellom de to når de diskuterte. Til tider kunne det virke som om at Silje følte seg utilpass og så ned eller ikke sa noen ting til sitt forsvar. Dette var kanskje fordi Mia var ganske dirkete og syntes det nesten var teit at man ikke ville ta helt av når man først var russ. Det var nok også lett og føle et drikkepress når man hørte hvordan Mia snakket om russetida og alkohol. Hun brukte mange positive ord for å beskrive hvor morsomt det kom til å bli når vi skulle drikke og gjøre russekrav. Hun sa også ofte ting for å prøve å få Silje til å ville være med på alt som hun selv ville gjøre, for vi må ikke glemme at de to er ganske gode venner selv om de har litt forskjellige meninger. Mia brukte da setninger som ”kom igjen, du må være med på det, vi kommer til å ha det så morsomt” og ”husk, vi er bare russ en gang og da må vi ha det morsomt”. Selvfølgelig ville nok dette påvirke mange. Det virket også som at Silje ville prøve og ikke si imot og være så uenig med Mia, for hun ville nok ikke at Mia skulle synes at hun var kjedelig derfor bruke hun ofte bare korte nøytrale setninger for å ikke lage en diskusjon ut av det hele. Hun overså flere ganger bare en del av det som Mia sa, og sa heller at ”vi får se” og ”kanskje” når det var snakk om festing.

Konteksten rundt denne situasjonen var veldig fri, og det var ingenting rundt dem som tilsa at de måtte oppføre seg på en spesiell måte. Dette er kanskje grunnen til at de snakket slik som de gjorde, og det gjelder kanskje spesielt Mia som var veldig åpen og direkte i sin kommunikasjon. Siden denne situasjonen oppstod når vi var ute og ingen andre var rundt oss var det ingen hindringer for hva en kunne si uten at det påvirket det som var rundt oss. Hadde situasjonen vært annerledes og det for eksempel hadde vært i en stue hvor det satt foreldre og hørte på, ville nok hele situasjonen vært en annen. Så konteksten hadde nok noe å si for hvordan samtalen utviklet seg.

Jeg synes dette var en spennende kommunikasjonssituasjon og jeg vil si at situasjonen fikk meg til å se hvor ofte og tydelig både verbale og nonverbale uttrykk kan bli tatt i bruk i en diskusjon. Og hvor mye konteksten rundt kan ha og si for hvordan en samtale utvikler seg. Jeg føler også at det var et viktig punkt og se hvor ulike meninger to personer kan ha om en spesiell ting selv om de på andre måter er svært lik. Og helt til slutt så vil jeg si at jeg tror på ingen måte at noen av de to ikke respekterer hverandre. Jeg tror de har en gjensidig respekt for hverandre, og godtar at den andre har en annen mening enn de selv. Og dette er nok heller ikke noe som på noen måte vil gjøre at de kan bli uvenner, selv om jeg tror at de begge mener at de har de beste argumentene for hvordan en bør oppføre seg i russetiden.
Kilder:

Oppgave 1:

Dahl, Øyvind 2008: Møte mellom mennesker. Gyldendal Norsk Forlag AS

http://no.wikipedia.org/wiki/Emo
Sist besøkt 8.12.08.

Oppgave 2:


Kommunikasjonssituasjonen er personlig innhenta

Dahl, Øyvind 2008: Møte mellom mennesker. Gyldendal Norsk Forlag AS

Bourdieu, Pierre 1995: Distinktsjonen. Pax forlag A/S, Oslo. (s.35)

Analyse av en Hotell Cæsar episode

I kommunikasjon og kultur faget har vi for tiden jobbet med kommunikasjon, kommunikasjonsmodeller og ulike former for å utrykke seg, dette gjelder både kroppsspråk, klesstil, mimikk og talemåte. Vi har brukt kulturfiltermodellen fra boken ”Møte mellom mennesker” av Øyvind Dahl, og ved å bruke denne går vi nærmere inn på at det ikke bare finnes sendere og mottakere i en kommunikasjon, men også ulike kulturfiltere. I teksten bruker vi også begreper fra Bourdieu. Vi har sett en episode av serien Hotell Cæsar og har valgt ut en egen situasjon som vi vil analysere. Vi skal ta for oss situasjonen der vineksperten Aleksander skal anbefale vin for vip-gjesten Bob Jessing, en kjent norsk musiker. Her kommer klare kulturforskjeller frem og disse skal vi prøve å gå nærmere inn på.

I den valgte situasjonen møter vi som sagt en vinekspert med høy kulturell kapital, som skal anbefale vin til en norsk musiker med lavere kulturell kapital enn seg selv. Dette fører til at kommunikasjonsmodellen må inneholde kulturfilter som skiller de ulike kulturelle synene fra hverandre. Selv om artisten har en høyere økonomisk kapital enn vineksperten, er han ikke like opptatt av hvordan vin burde serveres. Bob Jessing vil ha to isbiter servert i vinglasset sitt, og ellers bryr han seg ikke så mye om hvordan vinen er. Dette er helt uhørt for vineksperten Aleksander og diskusjonen mellom dem begynner. Begge to blir mer og mer opphisset etter hvert som de diskuterer, men på hver sin måte. Bob Jessing begynner å rope når han ikke får det han vil ha, mens Aleksander først viser ironi med et lurt smil før han begynner å bli irritert på musikerens mangel på kulturell kapital. Det hele ender med at Bob Jessing stormer ut og føler at han er blitt nektet servering.

Disse to mennene har sine kulturelle ulikheter og motsetninger, men når det kommer til språk og den typen forståelse ligger de på nesten samme nivå. Begge bruker norsk som talemål, men både dialekt og sosiolekt varierer. Aleksander snakker på en pen og dannet måte, noe som viser at han prøver å passe inn i et høyere klassesamfunn enn han opprinnelig hører til i. Selv om Bob Jessing er en kjent artist med høy økonomisk kapital er ikke han så veldig opptatt av å passe inn i et høyere klassemiljø, men vil heller være seg selv og leve på en enkel måte.

Kommunikasjonen mellom disse to går gjennom kulturfiltermodellen, og den går ut på at et budskap går fra senderen igjennom senderens kulturfilter, videre igjennom innbyrdes relasjoner der både verbale og nonverbale tegn blir tatt i bruk. Så går det gjennom mottakerens kulturfilter og ender til slutt opp hos mottakeren.(Dahl:2008)

I dagens samfunn er det vanlig at mennesker med høy økonomisk kapital også har høy kulturell kapital, men i dette tilfellet er det annerledes. Vi finner motsetninger siden Bob Jessing har høy økonomisk kapital og lav kulturell, mens Aleksander har lav økonomisk kapital og høy kulturell. Dette skaper et viktig kulturelt skille mellom dem og er også årsaken til de ulike reaksjonene når det kommer til vindiskusjonen. Det at en mann med så høy økonomisk kapital som Bob Jessing ikke bryr seg om fin vin og riktige måter å servere den på, overrasker Aleksander. Og samtidig kan ikke Bob Jessing forstå hvorfor en mann med mindre økonomisk kapital enn han selv kan prøve å bestemme hvordan hans egen vin skal serveres. Disse forskjellene hører med i kulturen til de ulike personene og vi kan lett se at budskapet blir tolket på forskjellige måter. Bob Jessing vil bare ha en enkel vin til maten sin, mens Aleksander har lyst til å vise klasse og dermed sørge for at gjestene får best mulig servering. Disse budskapene blir endret via mottakerens kulturfilter og dermed oppstår det konflikt.

Vi føler at vi har lært mye om kulturell og økonomisk kapital gjennom denne oppgaven, og at det finnes store motsetninger mellom mennesker. Det er interessant å se på forskjellene som kan oppstå mellom mennesker med høy og lav økonomisk kapital og variert kulturell kapital. Disse forskjellene kommer godt frem ut fra hvordan en person oppfører seg og hvordan han vil fremstå. Hvordan en vil fremstå er opp til hver enkelt og ulike interesser og kulturell bakgrunn fremhever dette.

Kilder:- Hotell Cæsar episode- Bourdieu Pierre. 1995: Distinksjonen. Pax Forlag A/S, Oslo

- Dahl Øyvind. 2008: Møte mellom mennesker. Gyldendal Norske Forlag A/S

Bilder:- https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEigqaZ0sWpM5FWKSvr_iWS8H7mZHJveqzskjHf-oSWQ1fZ0R9mbEVXTDXCeWcaBB7RXPSjJmk-6FI0z0sP78-7VAVeOTNTaSA9QXfgEfd0zDI7KDsr8uvmdvoTUtqIX_acuo10uV1g2z0HW/s400/hotel_caesar.gif

Do They Know It's Christmas?

Tenkte jeg kunne legge ut tekst og link til en julesang som jeg synes er utrolig fin!
"Do They Know It's Christmas?" ble skrevet av Bob Geldof og Midge Ure i 1984 for å samle inn penger for å hjelpe de som lever i nød og virkelig trenger hjelp.

Synes at alle burde sende noen tanker til de som ikke har det så bra, og også prøve å hjelpe på den måten de kan. Vi må huske på at det er mange som lever under forferdelige omstedigheter, og ikke vet hva verken julegaver eller julemat er. vi er veldig heldige som bor i et lang som Norge, men vi må for all del ikke glemme at det er en stor verden og ikke alle har det like bra!

Do They Know It's Christmas?

It's Christmastime

There's no need to be afraid

At Christmastime, we let in light and we banish shade

And in our world of plenty we can spread a smile of joy

Throw your arms around the world at Christmastime

But say a prayer

Pray for the other ones

At Christmastime it's hard, but when you're having fun

There's a world outside your window

And it's a world of dread and fear

Where the only water flowing is the bitter sting of tears

And the Christmas bells that ring there are the clanging

chimes of doom

Well tonight thank God it's them instead of you

And there won't be snow in Africa this Christmastime

The greatest gift they'll get this year is life

(Oooh) Where nothing ever grows

No rain nor rivers flow

Do they know it's Christmastime at all?

(Here's to you) raise a glass for everyone

(Here's to them) underneath that burning sun

Do they know it's Christmastime at all?

Feed the world

Feed the world

Feed the world

Let them know it's Christmastime again

Feed the world

Let them know it's Christmastime again

Linker til to forskjellige versjoner av sangen, den nederste er en nyere versjon;

http://www.youtube.com/watch?v=6EJWEXrykdQ

http://www.youtube.com/watch?v=edWDbWdxsxE

Endelig Jul :)

”Julen, julen, julen den er her, med julenek og grønne juletrær…”. Ja endelig er det jul igjen, og siden jeg i hovedsak bruker denne bloggen min til kommunikasjon og kulturfaget som jeg har, tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om hvorfor jula kan sies å være en kulturell kommunikasjon for mange mennesker. Siden vi har jobbet en del med kulturell kommunikasjon så passet jo dette inn som en siste tekst i forhold til dette temaet siden det faktisk snart er jul!

Jeg tenkte jeg kunne ta for meg litt om hvordan jula og tiden rundt jula blir sett på nå i forhold til hvordan det var før i tida.
For en del år siden ble nok jula verdsatt på en helt annen måte enn i dag. Jula var tiden for å feire Jesu fødsel. Det var nettopp derfor det ble feiret jul, for at mennesker skulle minnes den dagen Jesus ble født.
Kirka er en type kommunikasjon som prøver på best mulig måte å kommunisere med folket, og få dem til å minnes at jula feires fordi det var på denne dagen at Jesus ble født. De prøver å hjelpe folk til å huske og faktisk tenke på hvorfor vi feirer jul i det hele og store. Akkurat dette kommunikasjonsmidlet som kirka bruker i jula ble nok mer verdsatt før i tida for da var det viktigere og feire jula for å minnes Jesu fødsel, og tingene rundt var ikke like overdrevet og hysterisk som det er i dag.

Det jeg mener når jeg sier ”tingene” rundt jula er i hovedsak maten og for ikke å nevne alle gavene og pengene som folk faktisk bruker på jula nå til dags.
I tida som vi lever i nå er det et ekstremt hysteri rundt jula. Det blir brukt mange millioner kroner på julegaver her i landet, og folk springer rundt i butikker i mange uker i forveien for å få kjøpt inn alle gavene og ikke minst all julematen og julegodteriet. Denne enda voksende handelsstanden er rett og slett en kultur som faktisk kommuniserer ut til folket om at jula handler om penger og masse gaver. Handelsstanden kommuniserer gjennom både tv, radio, aviser og diverse reklamebrosjyrer, og dette påvirker selvfølgelig folk til å ønske seg dyre gaver. Mange koser seg med å skrive julegaveønsker, samtidig som de selv bruker ekstremt mye penger på gaver til venner og familie som de har rundt seg!
Når man tenker på jula, så kan man egentlig se at den har endret seg en del over årene. Nå er det mye mer fokus på penger og gaver, og jeg lurer egentlig på om ikke mange som faktisk har mistet perspektivet på hva jula egentlig handler om? Og rett og slett om alle vet hvorfor vi i det hele og store feirer jul?

Jeg husker da jeg var lita så fortalte bestemoren min hvordan de feiret jul når hun var ung. Og for å være ærlig virket det som om de hadde mye koseligere julefeiringer enn hva vi har nå. Hun fortalte om hvor morsomt de syntes det var når juletreet ble tatt inn og de kjente lukten av treet i hele huset. Og hvordan de koste seg sammen med familien når juleevangeliet ble lest og når de sang julesanger rundt pianoet. De visste helt klart hvorfor det ble feiret jul og det og gå i kirka var så og si en selvfølge. Bare det at de gledet seg så mye hvis de fikk mandariner og nøtter på kvelden sier vel noe om at tidene har forandret seg.
Nå forventer nesten barna, og for den del voksne at det blir en haug med gaver, og tonnevis med godteri mens de ser på alle mulige juleprogrammer som går på tv.

Jeg synes personlig at jula er blitt et stort hysteri av gaver, stort pengebruk og masse god julemat, men jeg elsker juletida uansett. Selv om jeg skulle ønsket at det var litt mer som det var før i tida, for det hørtes så mye mer koselig ut, og da verdsatte de virkelig det de hadde. I tillegg til at de faktisk visste hva jula handlet om, det synes jeg faktisk at alle burde tenke på i jula. Men uansett hvordan folk ser på jula så er det opp til hver enkelt hvordan de feirer den og hvordan kulturell kommunikasjon med jula de tiltrekkes. Uansett om de fokuserer på hvorfor vi faktisk feirer jul og at kirka er den kulturen de forbinder med jula, eller om det er gaver og julemat som står i fokus så tror jeg alle ser på jula som en trivelig høytid. Og det er viktig og kose seg med de menneskene du bryr deg om og har rundt deg!

Tilslutt vil jeg bare ønske alle sammen ei riktig God Jul og et riktig Godt Nyttår !

Mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer

Vi har fått en ny oppgave utdelt og denne gangen lyder oppgaven slik; Analyser og drøft hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer. Dette er et av læreplanmålene som vi skal gjennom i år og det er kanskje en viktig ting å forstå når det kommer til hvordan samfunnet vårt er delt opp i forskjellige sosiale grupperinger.

For å prøve å få andre til å forstå dette skal jeg prøve å forklare dette med et eksempel som gjør det litt mer tydelig.

Denne oppgaven kan på en måte forklares i tre ganske enkle deler, den første delen er å se en tydelig kommunikasjon som har skjedd. Her i Bodø har vi en ting som er en veldig tydelig kommunikasjon til veldig mange og det er fotball laget Bodø/Glimt. Bodø/Glim er et stort lag i Tippeligaen som de fleste i Bodø kjenner til, og mange vil også være en del av det som har med glimt å gjøre. Det mange gjør for å føle at de er en del av dette laget er for eksempel at de melder seg inn i supportergjengen som laget har, og mange, spesielt de yngre barna melder seg på fotball-lag. Og da kommer vi til den andre delen for å forklare dette, nemlig det at det oppstår kontakt på bakgrunn av kommunikasjon. De yngre barna kommer i kontakt med mange andre barn nettopp fordi de alle er like engasjert i både Bodø/Glimt og fotball. De skaffer seg da mange nye venner som har samme interesse som de. Det samme gjelder Bodø/Glimts supportere. Når du er medlem av ”den gule horde” som supportergjengen kaller seg, treffer du mange nye folk, som alle har den samme store interessen for Bodø/Glimt. Alle vil det beste for laget, nemlig at de skal gjøre det best mulig. Det at du er medlem i en slik gjeng, gjør kanskje også at du påvirker andre til å melde seg inn i ”horden” etter hvert. Det at du er medlem av denne gruppen betyr selvfølgelig ikke at du kjenner alle, men i utgangspunket har nok de fleste meldt seg inn av samme grunn, nettopp det at de alle liker Bodø/Glimt.


”den gule horde” og alle fotball-lagene som folk kan bli medlemmer
av, kan kalles sosiale strukturer. Disse sosiale strukturene har
oppstått av disse relasjonene/forbindelsene som mennesker skaper seg imellom fordi de har samme interesse, som de har fått gjennom en kommunikasjon som i dette tilfellet var merkevaren Bodø/Glimt.

Dette er da konkret hvordan kommunikasjon påvirker de mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer. Og ser vi nærmere på det som skjer under denne prosessen må vi også få med viktige punk som hvordan disse sosiale strukturene også påvirker selve laget Bodø/Glimt. For det er helt klart at alle disse relasjonene som oppstår rund selve laget er med på å påvirke laget på en svært positiv måte. Spillerne blir nok både glad og mer selvsikker når de vet hvor mange som støtter dem og ”backer” dem opp hele tiden. Og det at de blir støttet frem gjennom kampene er virkelig noe som virkelig vises at de mange tusen menneskene som kommer på stadion hver hjemmekamp. Mange er kledd i gult, har flagg, synger av full hals, klapper og heier dem frem. Dette vises, og spillerne ser det og da føler de også at de må prestere det beste de kan, bare for å ikke skuffe alle de som støtter opp om dem.

Mange av de menneskene som velger å ta del i en spesiell sosial struktur kan ofte bli svært internalisert i den ”kulturen” som er innenfor denne strukturen. Her kan da ”den gule horde” og forskjellige fotball-lag være gode eksempler. De som tar del i disse sosiale strukturene er kjent for å gå i gule klær, synge støttende sanger for å støtte laget. Mens spillerne er der fordi de er stolt av laget sitt, og støtter dem uansett. Det ville nok mest sannsynlig være svært unaturlig for disse menneskene og plutselig begynne å komme på kamper i en rød t-skjorte. Det ville ikke vært naturlig for dem, og rett og slett stredet mot det de mente var rett. Og hvis en spiller forlater laget sitt uten noen god grunn, så ville det nok vakt noen reaksjoner hos medspillerne, han ville kanskje blitt sett på en person som sviktet laget sitt.

Så tilslutt kan vi si at kommunikasjon faktisk påvirker de mellommenneskelige relasjonene og de sosiale strukturene i stor grad. Og de aller fleste mennesker er med i en eller annen sosial struktur som har oppstått på grunn av en kommunikasjon som har påvirket dem i en positiv retning. Og de fleste får seg mange nye venner, og de oppretter nye kontakter på grunn av at de finner mennesker som har interesser som de selv. :)

Kulturell Identitet

Vi har hatt et prosjektarbeid over de siste ukene som har handlet om kulturell identitet. Vi fikk selv bestemme hvordan vi ville forme prosjektet vårt, det første vi gjorde var å lage en problemstilling som ble slik;

Hvordan kan det oppleves å ha en annen kulturell identitet enn majoriteten i landet som du bor i?

Når vi fant problemstillingen vår synes vi det kunne passe bra å intervjue Zhenya, som var utvekslingselev på Bodø videregående skoleåret 07/08. hun kom jo fra Russland til Bodø og Norge. Hun kunne fortelle oss mye om hennes kulturelle identitet siden hun faktisk da bodde i et land hvor majoriteten hadde en annen kulturell identitet enn hva hun selv hadde.

Vi intervjuet Zhenya med spørsmål som omhandlet hennes kulturelle identitet og det var mye som ikke var så ulikt vår egen kulturelle identitet (dvs vår norske kulturelle identitet). Hun synes for eksempel ikke det var så store forskjeller når det gjaldt den norske og den russiske kulturen. I alle fall ikke når det kom til hvor i Russland hun bodde, de har samme ungdomskulturer som her, med f.eks mindre grupper med folk som kler seg som gothere og samme ”emo” kultur. De største forskjellene som hun merket da hun først kom til Norge var det at folk var litt mer vennlig enn hva hun var vant med i russland. Og det at Norge er et demokrati merket hun veldig godt, selv om de selv har det i Russland så kunne hun merke at det var stor forskjell mellom landene. For eksempel er det mye eldre folk i Russland som er avhengig av å få hjelp fra barna sine for å klare seg, for hvis de har barn har de ikke rett til å bo på gamlehjem. De har med andre ord et ekstremt dårlig tilbud for eldre som trenger hjelp.

Zhenya synes ikke det var så veldig vanskelig å passe inn i Norge med sin russiske identitet fordi hun visste at så lenge hun var åpen og respekterte den norske kulturen så ville det gå bra. Fra før hadde hun hørt at nordmenn kunne bli sett på som litt kalde mennesker, men hun synes ikke det stemte for hun kom fort i kontakt med menneskene rundt seg, men selvfølgelig tok det litt tid. Og det tok litt tid før hun turte å stole sikkelig på folkene rundt seg siden hun ikke visste hvordan nordmenn var i oppførsel og holdning osv.

Velkomsten når hun kom til Norge var hun heldigvis fornøyd med, hun synes hun ble godt mottatt, men selvfølgelig var det skummelt og komme til et nytt land med nytt språk og attpåtil så kjente hun ingen. Hun var ganske skremt de første dagene, men det gikk fort over fordi hun kunne merke at folk ville bli kjent med henne, og vi var ikke så store tullinger som hun først trodde!

De største utfordringene for henne personlig var helt klart språket, norsk virket som et vanskelig språk og det var vanskelig å lære det. I begynnelsen skjønte hun selvfølgelig ingenting om hva vi snakket om eller hva vi lo av og det var også mange bokstaver som var vanskelig å uttale. Men etter å høre på at alle andre snakket norsk så lærte hun seg fort språket også.

Det å tilbringe et år i Norge med Russisk identitet var litt annerledes enn hva hun først hadde trodd, men på en positiv måte. For hun visste ikke hva hun skulle forvente seg og hvordan det skulle bli og ikke en gang hvem hun skulle bo hos. Men hun trodde det kom til å bli helt ok. Men i ettertid kan hun si at det ble mye bedre enn hva hun noen gang hadde trodd, og hun er veldig glad for at hun valgte å komme til Norge i et år, det er noe hun aldri kommer til å angre på. Hun følte heller ikke at hun endret sin kulturelle identitet noe særlig for hun følte egentlig aldri at hun var i en annen kultur. Hun hadde aldri den følelsen av å være i en kultur som var alderledes enn sin egen. Hun visste før hun kom hit at vi hadde en litt annen kultur enn hva hun var vant til, men hun synes aldri hun fikk tid til å tenke over disse forskjellene, for det var så mye som skjedde rundt henne mesteparten av tiden.

En ting hun har forandret syn på etter hun har vært i Norge er den norske befolkningen. Hun elsker også musikken og maten, og hun synes det er veldig interessant å lese norsk litteratur. Norge er nå det landet hun føler at hun liker best, etter Russland da!

Og selvfølgelig må vi nevne den store lidenskapen hun har fått for Bodø/Glimt : )

Sommer 2008

Ja nå er det det endelig snart sommerferie igjen, bare 3 dager igjen så lenge jeg ikke er max uheldig å kommer opp i muntlig eksamen på fredag! men jeg satser på at lykken er på min side slik at jeg slipper det :)

Jeg gleder meg helt utrolig mye til sommerferie nå, for jeg er helt utrolig lei av alt som har med skole å gjøre nå, så det skal bli herlig! men jeg må si at dette året har gått utrolig fort, og nå er det faktisk bare 1år igjen av videregående, egentlig en litt skremmende tanke.

Men nå skal jeg først og fremst nyyyyyte ferien så mye som jeg kan før det kommer et nytt skoleår. Det jeg ser mest frem til med denne sommeren er helt klart å reise til Rhodos og Oslo slik at jeg kommer meg litt bort fra Bodø, kan vel si at jeg er rimelig lei av å være her! :P

Men jeg ser også frem til å være masse sammen med venner og familie og bare kose meg å slappe av i det forhåpentligvis fine været vi satser på å få =) Jeg kommer nok også til og jobbe ganske så mye denne sommeren, ikke så veldig morsomt å jobbe så mye som jeg skal gjøre, men jeg ser bare positivt på det, for det er alltid bra å ha litt ekstra penger etter sommeren :D

Jeg håper alle andre også får en super sommer, og koser seg masse, det skal i allefall jeg gjøre :)

GOD SOMMER :D